Hvordan det ser ut
«Systemet skal være brukervennlig.» «Løsningen skal ha god ytelse.» «Leverandøren skal ha rask responstid ved feil.» Setninger alle er enige i, nettopp fordi de ikke sier noe som kan bestrides.
De slipper gjennom fordi de høres uangripelige ut. Hvem skal si nei til brukervennlighet? Men et krav som ingen kan være uenig i, er som regel et krav som ikke kan brytes heller.
Hva det koster
Kravspesifikasjonen er bilag til avtalen. Ved godkjenning er spørsmålet ikke om du er fornøyd — det er om kravene er oppfylt. Uten en verifiserbar grense blir godkjenningen en skjønnsdiskusjon, og den vinner den parten med best tid og flest jurister.
I praksis betyr det at du godkjenner. Alternativet er å holde tilbake betaling på et grunnlag du ikke kan dokumentere, og det gjør nesten ingen.
Hva du gjør i stedet
Gi hvert krav et felt for verifikasjon, og fyll det ut mens du skriver. Fire metoder dekker alt: test, demonstrasjon, inspeksjon og attestasjon. Detaljene står i kravet må kunne bevises oppfylt.
«Brukervennlig» blir: åtte av ti testbrukere uten forkunnskap skal fullføre registrering av en ny sak på under tre minutter, uten hjelp. Verifiseres ved brukertest med minst ti deltakere før godkjenning.
Da har du to ærlige valg: gjør det konkret nok til at en metode finnes, eller flytt det ut av kravlisten og inn i kapittelet om mål og ambisjoner. Mål og krav er forskjellige ting, og dokumentet blir bedre av å skille dem.