Hvordan det ser ut
«Løsningen skal være i produksjon 1. januar.» Datoen sto i mandatet før noen visste hva som skulle bygges, og den er nå det eneste kravet ingen tør å diskutere.
Alle vet at det er stramt. Ingen sier det høyt, fordi den som sier det først, blir den som er negativ.
Hva det koster
Et prosjekt har fire variabler: omfang, tid, kostnad og kvalitet. Låser du tiden, må én av de andre gi etter. I praksis gir kvalitet etter, fordi den er den eneste som ikke synes før etterpå.
Konkret betyr det at testfasen kuttes. Den ligger sist, og den er det eneste som kan komprimeres uten at noen må innrømme noe. Resultatet er en lansering med feil som rettes i produksjon, foran ekte brukere.
Tilbudsprisen blir også høyere. En leverandør som ser en stram frist, priser inn overtid og risiko — eller lar være å svare.
Hva du gjør i stedet
Er datoen virkelig fast, skal omfanget være det som forhandles. Si det eksplisitt i kravspesifikasjonen: hva som må være med ved lansering, og hva som kan komme i en senere leveranse.
Løsningen skal settes i produksjon innen 1. januar med funksjonaliteten i kapittel 7.1 (saksbehandling og arkiv). Funksjonalitet i kapittel 7.2 (rapportering) kan leveres i en andre fase innen 1. juni, uten at dette regnes som forsinkelse.
Skriv testperioden inn som et krav med egen varighet, ikke som «det som er igjen til slutt». For eksempel: godkjenningsperioden skal være minimum fire uker fra levert testmiljø, og lansering skjer ikke før godkjenning er signert. Da må en forsinkelse flytte lanseringen, ikke spise testen.