Hvordan det ser ut
Dashbord ingen har bedt om. Konfigurerbarhet på felter som aldri endres. Rapportmotor der tre faste rapporter holder. Varsling på ni kanaler. Rollestyring med tolv nivåer i en virksomhet med to slags brukere.
Kjennetegnet er krav som svarer på «hva kunne vært fint?» i stedet for «hva må vi kunne gjøre?». De oppstår gjerne i workshops der stemningen er god og ingen betaler.
Hva det koster
Fleksibilitet er dyrt. Et felt som skal kunne konfigureres av brukeren, koster mangedobbelt av et felt som bare er der. Det må ha administrasjonsgrensesnitt, validering, tilgangsstyring og dokumentasjon — og det må testes i alle konfigurasjonene.
Kostnaden stopper ikke ved leveransen. Alt som er bygget, skal vedlikeholdes, oppgraderes og forstås av neste person. Ubrukt funksjonalitet er en utgift som løper i hele systemets levetid.
Hva du gjør i stedet
Bruk kravnivåene ærlig. Det aller meste av dette er kan-krav, ikke skal-krav — se skal, bør og kan. Da får du dem tilbudt hvis de er billige, og slipper å betale for dem hvis de ikke er det.
Spør: hvor mange ganger i måneden vil noen faktisk bruke dette, og hva gjør de i dag i stedet? Er svaret «et par ganger i året» og «da ringer vi Kari», har du funnet et krav som skal ut — eller i beste fall ned til «kan».
Et alternativ som ofte er bedre: ta det ut nå, og skriv i stedet et krav om at løsningen ikke skal hindre en slik utvidelse senere. Da betaler du for muligheten, ikke for funksjonen.