Forskjellen på krav og kriterium
| Krav | Akseptansekriterium | |
|---|---|---|
| Svarer på | Hva skal systemet gjøre? | Hvordan vet vi at det er gjort? |
| Skrives av | Bestiller | Bestiller, ofte sammen med tester |
| Brukes i | Konkurransegrunnlag og kontrakt | Godkjenningstest og overtakelse |
| Antall | Ett per behov | Ett eller flere per krav |
Gitt, når, så
Den mest brukbare malen er tredelt: en forutsetning, en handling og et forventet resultat. Formen tvinger deg til å tenke gjennom utgangspunktet, som er der de fleste misforståelser bor.
Gitt at saksbehandleren er innlogget og har en åpen sak med status «Under behandling»
Når hun laster opp et vedlegg på 40 MB i PDF-format
Så lagres vedlegget på saken, det blir synlig i dokumentlisten innen 5 sekunder, og opplastingen logges med bruker og tidspunkt.
Husk grensetilfellene
Et akseptansekriterium som bare dekker det vellykkede tilfellet, er halvferdig. Systemer går sjelden i stykker når alt går bra. Skriv derfor minst ett kriterium for hva som skal skje når noe feiler.
Gitt at saksbehandleren forsøker å laste opp en fil på 300 MB, som er over grensen på 250 MB
Når opplastingen starter
Så avvises filen før overføring begynner, og brukeren får en melding som oppgir både den faktiske og den tillatte størrelsen.
Legg merke til detaljen «før overføring begynner». Uten den kan leverandøren la brukeren vente i to minutter på en opplasting som uansett skal avvises — teknisk innenfor kravet, praktisk elendig.
Hvor mange kriterier per krav?
Nok til å dekke det normale forløpet, minst ett avvik, og eventuelle regler for hvem som har lov til hva. Er du oppe i ti kriterier for ett krav, er kravet sannsynligvis for stort og bør deles — se ett krav per krav.
I en anskaffelse trenger du sjelden akseptansekriterier for alle krav i konkurransegrunnlaget — det gjør dokumentet uleselig, og du låser detaljer før du vet hvilken løsning du får. Skriv dem for de kravene som er kritiske eller tvetydige, og utarbeid resten sammen med valgt leverandør i oppstartsfasen. Da bruker du kunnskapen om den faktiske løsningen, som er langt mer verdt.