Ett krav per krav

Problemet med «og»

Sammensatte krav oppstår naturlig når man skriver. Man tenker på én ting, kommer på noe beslektet, og skriver det inn i samme setning. Resultatet er et krav som er dyrt å evaluere og umulig å håndheve delvis.

Hva om leverandøren leverer PDF-eksport og e-post, men ikke arkivering? Er kravet oppfylt? Delvis oppfylt? Skal det gi 0 eller 66 prosent uttelling i evalueringen? Dette er en diskusjon du ikke ønsker, og den er helt unødvendig.

Legg merke til hva som skjedde: oppdelingen avslørte at de fire delene ikke har samme prioritet. Det var skjult så lenge de lå i én setning. Dette er den vanligste sidegevinsten ved å dele opp — du oppdager at du har blandet kritisk og pent-å-ha.

Når «og» er greit

Regelen gjelder handlinger og egenskaper, ikke oppramsing av like elementer i én og samme handling. «Systemet skal registrere navn, fødselsdato og adresse» er ett krav — det er én registreringshandling med tre felter, og den er enten på plass eller ikke.

Prøven er enkel: kan de to delene leveres uavhengig av hverandre? Kan de det, skal de være to krav.

Ikke overdriv

Det finnes en yttergrense. Deler du hvert felt og hver knapp i eget nummerert krav, får du en spesifikasjon på 900 punkter som ingen leser, og som koster mer å evaluere enn den er verdt. Det er også en fallgruve — for detaljert for tidlig.

Balansen ligger i å spørre hvilket nivå du faktisk vil kunne avvise et tilbud på. Er svaret «hele eksportfunksjonen», hold den samlet. Er svaret «vi må ha Excel uansett, resten er forhandlingsbart», del den.