Hva metoden er
MoSCoW deler krav i fire kategorier. Bokstavene kommer fra engelsk, og de to o-ene er bare der for å gjøre ordet uttalbart.
| Nivå | Betyr | Norsk parallell |
|---|---|---|
| Must have | Leveransen er verdiløs uten. Uten dette utsettes lansering. | Skal-krav |
| Should have | Viktig, men det finnes en omvei. Gjør vondt å utelate. | Bør-krav |
| Could have | Ønskelig hvis tiden strekker til. Merkes lite hvis det utgår. | Kan-krav |
| Won't have this time | Bevisst valgt bort i denne omgang. Ikke avvist for alltid. | Avgrensning |
De tre første tilsvarer skal, bør og kan ganske presist. Det er det fjerde som gjør MoSCoW verdt å kjenne.
Won't er det egentlige poenget
«Won't have this time» er ikke et nei — det er et «ikke nå», skrevet ned. Det gir tre ting du ellers ikke får: en synlig beslutning i stedet for en stilltiende utelatelse, en liste å hente fra når neste fase skal fylles, og et sted å plassere gode ideer uten at de sniker seg inn i Must.
I en kravspesifikasjon havner Won't-listen naturlig i avgrensningskapittelet. Det er den samme beslutningen, bare skrevet for et annet publikum.
Sett et tak på Must før dere begynner å sortere. En vanlig tommelfingerregel er at Must skal utgjøre under 60 prosent av innsatsen — noen bruker 50. Tallet er mindre viktig enn at det finnes: uten tak blir alt Must, og da har dere brukt en dag på å lage en liste dere allerede hadde.
Når metoden passer
- Når omfanget må kuttes. Metoden er laget for tidsbokset leveranse, der datoen ligger fast og innholdet er variabelen.
- Når mange skal bli enige. Fire tydelige kategorier gir en enklere samtale enn en rangert liste på 200 punkter.
- I tidlig fase. Grovsortering før kravene detaljeres sparer mye arbeid som ellers gjøres på krav som stryker.
Når den ikke er verdt bryet
- Når du uansett skal evaluere tilbud med poeng. Da trenger du en vektet modell, ikke fire bøtter. MoSCoW sier ingenting om hvor mye bedre et Should-krav er enn et annet.
- Når kravene er svært få. Under tjue krav prioriterer du raskere ved å snakke sammen.
- Når ingen har mandat til å si Won't. Metoden krever at noen kan ta beslutningen. Se hvert krav trenger en eier.
Slik gjennomfører du sorteringen
- Avtal taket på Must på forhånd, og skriv det opp synlig.
- Gå gjennom kravene og la alle plassere hver for seg først. Felles sortering fra start gir gruppetenkning.
- Ta bare de kravene folk er uenige om videre til diskusjon. De enige går rett i bøtta.
- Test hvert Must-krav med spørsmålet: ville vi utsatt lansering på grunn av dette? Er svaret nei, er det Should.
- Skriv ned begrunnelsen for Won't-listen. Om seks måneder husker ingen hvorfor.
Vanlige feil
- Alt blir Must. Den klassiske. Se når alt er skal-krav.
- Won't-listen skrives aldri ned. Da mister du hele gevinsten ved å bruke MoSCoW framfor skal/bør/kan.
- Prioritering uten kostnadsbilde. Å prioritere uten å vite hva ting koster er å gjette. Be om grove anslag før sorteringen, ikke etter.
- Kategorien endres stilltiende underveis. Flytting mellom nivåer er en beslutning som skal loggføres, særlig etter at tilbudene er kommet inn.