Hva en persona er
En persona er en kort, konkret beskrivelse av en typisk bruker: hvem de er, hva de skal oppnå, hvordan arbeidsdagen deres ser ut, og hva som står i veien. Den er ikke en statistisk gjennomsnittsbruker, og den er ikke en enkeltperson — den er et destillat av det du fant da du snakket med folk.
Kari, 52 — erfaren saksbehandler
Behandler 6–8 byggesaker om dagen og kan regelverket godt. Jobber på to skjermer, med fagsystemet på det ene og kart og arkiv på det andre. Blir avbrutt av telefon fra søkere flere ganger i timen, og må kunne ta opp igjen en halvferdig sak uten å miste noe.
Vil oppnå: komme gjennom dagens saker uten å bomme på en frist.
Står i veien: må registrere samme opplysning tre steder, og finner ikke igjen saker uten å huske saksnummeret.
Konsekvens for kravene: søk må finne saker uten saksnummer; halvferdig registrering må kunne lagres og gjenopptas.
Den siste linjen er den viktigste, og den mangler i de fleste personabeskrivelser. En persona uten konsekvens for kravene er en tegneseriefigur.
Når metoden passer
- Når brukergruppene er ulike. En løsning som passer den erfarne kan være ubrukelig for den som logger inn to ganger i året.
- Når eksterne brukere er mange. Innbyggere og søkere kan ikke læres opp — løsningen må bære seg selv. En persona holder det i sentrum.
- Når prosjektgruppen selv er ekspertbrukere. Da er det lett å skrive krav som bare fungerer for folk som allerede kan systemet.
Når den ikke er verdt bryet
- Når brukerne er én homogen gruppe. Da holder brukergruppetabellen i kapittel 5.
- Når det ikke er tid til å snakke med noen. En oppdiktet persona er verre enn ingen: den gir falsk trygghet og går i arv gjennom hele prosjektet.
- Når personaene blir markedsføring. Bilder, navn og fritidsinteresser tilfører ingenting til en kravspesifikasjon.
Flere personas enn fem betyr i praksis at ingen husker dem. Ta med den mest frekvente brukeren, den mest sjeldne, og den som har det vanskeligst — for eksempel en bruker med skjermleser eller uten digital erfaring. De tre dekker mesteparten av spennet.
Bruk dem som en test, ikke som pynt
Personaenes egentlige nytte kommer når kravlisten er ferdig. Gå gjennom den med hver persona i hånden og still ett spørsmål: ville dette fungert for henne, på hennes verste dag?
Det avslører raskt krav som forutsetter uavbrutt oppmerksomhet, to skjermer, eller at brukeren husker et saksnummer. Det er samme øvelse som beskrives under kravet uten bruker, bare med et ansikt på.
Universell utforming hører hjemme her
En persona som bruker skjermleser, forstørrelse eller tastaturnavigasjon gjør tilgjengelighetskravene konkrete i stedet for formelle. Det er forskjellen på å vise til en standard og å faktisk ha tenkt gjennom hvordan noen kommer seg gjennom skjemaet.
Vanlige feil
- Personaen er funnet på. Bygg på intervjuer eller observasjon, ellers beskriver du dine egne antakelser.
- Bare den flinke brukeren beskrives. Da får du et system for de flinke.
- Ingen konsekvens utledes. Uten «derfor må kravene...» er personaen dekorasjon.
- Personaene oppdateres aldri. Arbeidsdager endrer seg. Sjekk dem ved neste større anskaffelse.